Båten ut til Omotepe

Vi tok den minste passasjerbåten, den de lokale bruker fordi den er billigst...
Her er et klipp fra den turen :)

Cristal - en nika-hund

Her følger noen bilder av Cristal, en av nika-hundene som jeg falt pladask for. Hun tilhører egentlig vaktmannen på området.
Nydelig hund, med et godt gemytt. Litt nervøs og tynn da vi kom, men hun la på seg (min venninne er raus med god mat til hundene :) ) og tødde opp.
Hun minte meg mye om en litt stor utgave av Chanel :)
Hun, og de andre hundene, elsker å være med på tur, særlig på stranda. Da løper de ivrig rundt oss, litt foran oss, litt bak oss og lar oss nesten aldri gå noe sted uten dem. Skulle vi på stranda uten hunder var vi nødt til å ta bilen.

Hundene har halsbånd, men de går aldri i bånd. Og de holder seg i nærheten. Fasinerende å observere faktisk.










Hun vet at hun egentlig ikke har lov til å ligge i stolen, men hun viser så tydlig at det er veldig godt å ligge der... så hva gjorde vi, jo la et håndkle der så hun kunne få lov til å ligge der den tiden vi var der :)
Hunder blir veldig fort bortskjemt :)



Utrolig trist å reise fra henne, selv om vi vet at vaktmannen tar vare på henne (litt bedre enn nika-standard ta vare på...)

Veps eller maur?

Dette er en veps av et eller annet slag, men ser mer ut som stor flyvende maur.
Jeg har til nå klart meg, heldigvis, uten stikk fra denne og hans artsfrender.

Seeing hands

"Seeing hands" massasje er et av "Lasting change" prosjektene.
http://lastingchange.org/seeinghands.html

De gir blinde opplæring i kunsten å massere og hjelper de å komme i gang slik at de kan få en inntekt og forsørge seg selv. Så i tillegg til å få myknet opp stive muskler så støtter man et godt prosjekt.

Jeg tok en full time massasje av hele kroppen. Det inkluderte alt fra hodebunn til fotsåler, håndflate og en dyptgående nakkemassasje. Juan Carlos la alle krefter til på min beinharde nakke og gjorde et hederlig forsøk på å løsne opp. Det var vondt vondt vondt og godt godt godt.
Du må ikke være filla av sjenert for låret ditt går faktisk ganske langt opp.... og på brystet er det, ja, bryster.

Du finner dem innerst og opp i andre etasje på Euro Cafe som ligger rett ved Sentralparken.



Prisene er det ingenting å si på, så jeg ga jo litt tips i tillegg. (100 cords)
(del på ca 3,3 så har du norske kroner)
'

Er du i Granada så er dette å anbefale. Det finnes andre steder også, men de er dyrere har jeg hørt. Lonely Planet sier også det.

Brøleaper

Her er en video med lyden av de små apene som finnes i området ved Majagual. Utrolig mye lyd i det lille dyret. Høres ut som King Kong himself så man blir nesten litt skuffet når man endelig får øye på apen. Den ene flokken jeg så klarte jeg å telle 11 dyr i, men tror det var fler.

This is a video with the sound of the howlingmonkeys at Majagual. The sound coming from that little monkey is unbelivable! When you hear it you expect to see King Kong himself. Imagine the disapointment when you get to see the cute little monkey. The flock I saw counted at least 11 individuals.

En tysker skikkelig på tur

I Granada i dag kom vi over denne sykkelen. Eieren så vi ikke noe til.
Snakk om å ta sykkelen med på tur da :)
(Skiltet forteller at den er fra Tyskland)

Casa de los Tres Mundos

Vi har vært inne på Casa de los Tres Mundos i dag.
http://www.c3mundos.org/en/area/firstpage
Det er bl.a. flere kunstnere her. Min venninne falt spesielt for dette bildet her. Altfor stort og dyrt, men vi fikk lov til å ta bilde av det sammen med kunstneren, Jamir Mejia Raudez. (700 norske)







Jeg har kjøpt et bilde med motiv av en fargerik ara-papegøye, malt av en annen kunstner, men det har de pakket så godt inn at det kommer ikke frem i lyset igjen før vi er hjemme.

Litt flere bilder fra Nicaragua

Pcn her er dum....

saa her putter jeg bildeteksten forst.

En typisk ekviapasje med tynn hest og vogn bak. 

Typisk familie paa tur paa moped.

Solnedgang paa Majaugual

Meg foran Concepcion paa Ometepe

Gravurner paa musee paa Ometepe.

Og det var det for denne gang, naa skal vi ut og handle litt for vi skal ut i jungelen igjen :)

Isla de Ometepe med mere

Saa har det blitt tirsdag. Om en uke pakker vi for siste gang og reiser hjem paa onsdag. Vi kom i gaar og vi har vart her en evighet. Rart det der.

Minnepinnen med bilder som jeg har tatt med vil ikke ikke denne hotell-pc'n vite noe av. Muligens fordi jeg klarte aa vaske den i gaar.... skulle skylle ut av  shortsen den laa i....
 Edit torsdag. Har foyd til noen bilder fra en internettkafe i Rivas.

Vi er naa paa Isla de Ometepe, Oya med de to fjell. Den ligger midt ute i Lake Nicaragua, en kjempestor innsjo. Det er to vulkaner her. Den ene, Concepcion, sover, den andre, Maderas, er det liv i. Aa gaa opp til toppene er droye dagsturer saa det har vi droppet, men vi har kost oss paa stranda. Det er saa mye bolger i Lake Nicaragua at aa svomme kan vi bare glemme men jeg har iallefall dukket meg i innsjoen :)
Bildet er av Concepsion.

Vi tok en liten baat ut hit. Den minste av passasjerbaatene som gaar fra San Jorge til Moyagalpa. Det var en berg og dalbane tur og vi begynte saa smaatt aa mistenke at navnelisten vi maatte skrive oss paa for aa komme ombord var av erfaring...   Men turen som tok ca en time gikk helt fint den :) Pris 30 cords, ca 10 NOK.
Dette er et vaskeri ute i innsjoen.

Vi tok taxi ut til Playa Santa Domingues. De forste to milene paa brosteinsbelagte veier. Konstant rumling. Saa svingte vi ut paa veien som gaar rundt vulkanen Maderas. Vei og vei, offroad-omraadet paa Trandum er bedre.

Hotellet vi har overnattet paa heter Villa Paraiso og er et bra sted. Vi hadde maurinvasjon paa rommet vaart men de holdt seg unna oss mens vi sov. De bare invadert alle klar.  Da vi forlot rommet ble det sprayet. De var veldig lei seg for det med maurene, men de plagget ikke oss saa da saa.

Til frokost hadde vi selskap av noen nydelig blaa fugler. Antar de ser paa dem som vi ser paa skjaera hjemme, men vakre er de der de hopper paa bordene og rapper mat. Hyggeligere aa hoere paa enn skjara er de ogsaa :)

Hadde en herlig dag paa stranda med hundene paa sondag. Cristal som er ei skjonn tispe lekte i vannkanten og jeg fikk noen herlige bilder av henne.

Hun skulle jeg nesten onske jeg kunne ta med hjem. Men man maa bare distansere seg til hundene og hundeholdet her nede. Dyrehold generelt egentlig. I gaar da vi kom av ferja saa vi en hund som hadde faat brukket en forlabb. Den hadde grodd helt skjevt. Den hoppet rundt paa tre ben, men saa ikke ut til ha det noe vondt naa. Men forferdelig aa se for oss som er vant til aa ta bedre vare paa skadede dyr.

Ellers har vi slappet av masse. Det er litt som aa vare paa hyttetur bare at det er langt bort og varmere. Har lest masse og slappet av. Det har vart godt aa ikke farte rundt som en turbo-propp hele tiden :)

Som sagt i dag er det tirsdag. Sondag drar vi til Grenada. Og onsdag hjem.

Naa er sjaforen vaar kommet og vi skal returene til Finkaen.

Hei saa lenge :)

En rapport fra Nicaragua

Turen ned til Nicaragua gikk greitt. Ingen store ting skjedde. Vi tok taxi fra Managua til Grenada og sov på Casa Capricho første natten. Dit reiser vi igjen den 7. februar og blir der til den 10. når vi drar hjem. I Grenada ventet min venninnes søster og hennes kjæreste på oss. Vi var en liten tur ute i Grenada og tok en øl før vi tok kvelden. Dagen etter kom de og hentet oss i en sliten Isuzu Amigo og så kjørte vi ut til San Juan Del Sur hvor vi spiste middag, tok ut penger og handlet før vi satte kursen ut langs Chocolataen til Majagual. Den første biten og den bratteste bakken er belagt med brosten, mens resten ikke alltid er det vi forbinder med vei. I regntiden graver vannet ut dype furer og det er ikke sikkert det blir utbedret før neste regntid. Jeg fikk et par høye hopp i setet når vi smalt over dumper som ikke var så lette å få øye på. Men veien er under utbedring og flere steder holder de på å legge ned rør som vannet kan passere gjennom uten å ødelegge veien neste gang det er regntid. Det er skikkelige gravemaskiner som gjør den jobben, selv om mye jobb ellers gjøres veldig manuelt med hakke og spade.
Den Isuzuen tok forøvrig kvelden et par dager etterpå. Registerreima hoppa over noen hakk og stempel og ventiler hadde et noe ublidt møte. Vi disponerer en Ford Explorer XL 4WD her som er i noenlunde stand... litt dårlige endeledd og et slitent sikkerhetsbelte, og en girkasse som hopper ut iblant, men den går.

Det er motorsykler det går i her. Mange på 125 kubikk blant de lokale for de kan man kjøre uten førerkort. Men også større sykler. Sorry, men har ikke noen bilder av de klare for opplasting ennaa.

Det der med sikkerhet er en litt rar sak her. De som sitter i forsetet skal ha belter. Det er myndighetene nøye på, men om det sitter folk på lasteplanet eller henger utapå bussen er ikke så viktig. Føreren av motorsykkelen skal ha hjelm, men de kan gjerne være en hel familie uten hjelm på den. Man ser stadig vekk far og mor med en baby  klemt mellom seg paa syklene.
Vi kan syntes det er tullete men det er et rimelig og greitt fremkomstmiddel,
 
Dag og natt er omtrent 12 timer hver og skillet går klokka seks morgen og kveld. Det tar omtrent en halv time fra lyst til mørkt.

Det er 13 hus i denne kolonien som ligger 10 minutters spasertur fra selve strendene Majagual og Maderas. I tre av husene bor det kanadiere, men ellers er det flest norske fra pønker-miljøet i Norge. Det er greie folk, ikke veldig annerledes enn andre om noen skulle tenke det :) Opptatt av farver på hus og at alt er ordentlig og ryddig. Sosiale folk som har en del mer kroppsdekor enn gjennomsnittet. Det er vel 8 norske her inkl oss nå, tre kanadiere og noen lokale.
En norsk og to kanadiere er tatovører så kanskje jeg kommer hjem med ny dekor...   ;) .
Husene er av grei, enkel standard. Noen enklere og noen bedre enn snittet. Dvs enkelte hus har flislagt bad og elektrisk dusjhode som gir varmt vann. Veldig gode hus etter Nika-standard. Mange hus er bygd på påler, mens de som ikke er det er bygd i mur. Stikkontakter i huset er montert høyt på veggen for her er man forberedt på at det kan bli vått inne i regntida.

Det er kun innlagt kaldt vann. Vannet pumpes opp i sisterner som står på en plattform litt høyere enn huset. Denne tanken er sort så dusjen er behagligst på kvelden hvis man ikke har brukt for mye vann på dagen...

Det er masse dyr her. Hundene går fritt og det er moro å se hvordan flokkinstinktet og knytningen til menneskene gjør at de holder seg her. Nika-hunder er blandingshunder. Canello er den eldste og den som vanligvis er sjef, men pga en infeksjon i føttene har han vært litt indisponert. Rambo er ML sin hund, som hun reddet fra døden for tre år siden. Han er visstnok litt kort i toppen... en senskade fra da han holdt paa aa dø. Men han er en glad tillittsfull hund. I tillegg er det Cristal, en nydelig slank brun Nika-hund. Hun er litt engstelig av seg. Så har vi en som heter Canejo, han er mindre enn de andre, minner litt om en stor buhund, og er ikke helt kompis med Rambo så mellom dem er det en del knurring. Men vi har ikke helt hjerte til å kaste Canejo på dør heller. Han sliter litt med aa vaere underdanig. Det er kun Rambo som sover innendørs om natta, når han vil da. I tillegg er det andre hunder som dukker opp innimellom.

Familien som bor her og som er ansatt for å passe på området og husene når folk ikke er her har mange høner og noen haner. Med hunder og haner rundt holdes skorpioner og slanger litt mer i sjakk. Jeg har ikke sett hverken skorpioner eller slanger ennå, men det er fordi huset her ble sprayet rett før vi kom. De dukker vel opp etterhvert. Brøleapene har jeg kun sett paa avstand, men de høres gaatt.

Innimellom husene er en paddock hvor hestene går når de har dem her nede. Det er ikke gress der i det hele tatt så de blir satt på beite på en Finka rett i nærheten med noen dagers mellomrom. Ellers får de høy og kraftfor.
Klokka kvart over fem hver eneste dag samler hanen sammen sine høner og får dem, via et gjerde, opp høyt i et tre hvor de tilbringer natten.

Familien som bor her har også en rådyrkalv, Pakito og en papegøye Sarah. Hva som har skjedd med moren til Pakito har jeg ikke fått med meg, men han er alldeles nydelig og tillitsfull. Sutter paa fingrene mens den lille halen vipper ivrig.

Vi har vært i jungelen mesteparten av tiden. Det har vært  deilig å bare slappe av og aklimatisere seg. Omstillingen har gått greitt. Jeg sover stort sett hele natten og takler temperaturen så langt greitt.
Vi har vaert en gang inne i San Juan del Sur (da jeg fikk lagt ut forrige melding). I dag har vi vaert i Rivas og sa har vi vaert ute og spist med Vincente, en spansklaerer som de har blitt kjent med her. Han fylte 62 naa og vi spanderte  bursdagsmiddag paa han paa en flott restaurant oppe i aas-siden av San Juan del Sur.
Rivas var forovrig et hektisk sted sammenlignet med San Juan del Sur. Varmt og masse folk.

Jeg og ML  skal sove over her inne i San Juan del Sur i natt. Baade for aa oppleve stedet by night og for aa rusle rundt i morgen og shoppe og kikke litt. Saa jeg sitter naa paa hotellets pc og skriver.       Det er ikke mye dekning ute hos oss,  men en og annen sms faar jeg sendt. Koster 4 kr meldingen saa det er greitt nok aa sende et livstegn hjem en gang i mellom.

Badestrendene her er flotte. Myk fin og veldig varm sand. Stillehavet strekker seg ut så langt vi kan se og bølgene slår mot stranda. De er store på kvelden og den ene av strendene er velegnet til surfing. Det er sprøtt å ligge i vannet og se at man hever seg høyere enn landet innenfor når bølgene passerer under en og så ser de slår mot land.
Vannet kjennes kaldt ut når man går utti, pga at det er så varmt oppe, men jeg kommer meg greitt uti. Bølgene er til hjelp for en pingle som meg. Men når man først er utti kjenner man at vannet er godt og varmt. Hvor varmt aner jeg ikke, men 24 + må det være. ML tror 26 + :)

Her ute er det ikke mange turister. En del backpackere bare. Litt rart siden stedet er så flott. Men det er nok bare et tidsspørsmål. Det er en Nicaraguaner som har kjøpt opp mye av landet ned mot Majagual. Helt fra der hvor kolonien er faktisk. Mange mange tusen mål som er gjerdet inn med en lav mur. De har heldigvis ikke kunnet beslaglegge stranda så den er fortsatt åpen for alle. Visstnok Toyota-importøren.

Temperaturen er hoy, antar 30+ og det er hoy luftfuktighet ogsaa, saa alt som er kaldt blir det kondens  paa og det renner vann.

Jeg har blitt litt brent på skuldrene. På den delen av kroppen som er over vannet når man bader. Til tross for smøring med solkrem har nok refleksene i vannet gjort sola hard for min sarte nordiske hud. Så jeg må holde meg i skyggen noen dager og dekke meg til ute. Det er rødt men er ikke så brent at det gjør vondt så jeg har godt håp om at det skal ende i farve og ikke bare flass....

Maven har ikke hatt trøbbel i det hele tatt. Har tatt Underberger de første dagene men har utover det ikke gjort noe spes. Drikker masse vann. Det er man nødt til.
Vi har spist masse nede paa en liten restaurant nede paa stranda som heter Las Marrias. Den er et lite skur  og et tak av straa over fire bord, og de har fantastisk god mat og hyggelig service. Jentene som jobber der er  kjempesøte.

Kveldene er fulle av lyder. Sikader (gresshopper), gekkoer, fugler og siden vi bor i en pønkerkoloni så er det musikk og lyder fra folk som sitter og ser på film. En og annen motorsykkel hører man ogsaa.
Vi sovner til den myke kvekkingen fra gekkoene (små firfisler) og våkner til hanen klokka seks. At noen sitter opp lenger enn til kl 22 er unntak. Og de fleste er oppe innen 8,

I sum – vi har det bra :)

Dette er den Casa vi bor i og bilen vi har.

Dette er inne i huset.  Jeg har  rommet som  skimtes bak den blaa  renna. (roeret)                                                       

Utedusjen :)

Pateoen. Huset som skimtes  bak til venstre er vaktmesteren sitt.

Dette er Maderas, stranden ved siden av stranden Majagual.

 Stjernehimmelen vi ser hver kveld.

Stranden inne i San Juan del Sur

Gronnsaksbilen som kommer to ganger i uka. Det groenne i den ene rode kassen er mandariner, De er kjempegode,

.

Hundene - fra venstre: Canejo, Cristal, Canelo og Rambo.

Rambo koser seg  inne.Hunder er som hunder flest :)

Raadyret Pakito

Meg med kjennemerket for Majagual i bakgrunnen. Haitannen kalles den. Hunden er Rambo som alltid følger med naar vi gaar noe sted.

Hanen som vekker oss hver morgen.

Denne er for dere paa jobben. Eaton driver ikke bare med Hydraulikk. Dette er hovedstromsbryterene inn til huset.

Teksten er litt blandet for jeg har skrevet noe ferdig paa norsk pc og resten paa hotellpc´n... derfor litt surr med bokstavene.