Turen ned til Nicaragua gikk greitt. Ingen store ting skjedde. Vi tok taxi fra Managua til Grenada og sov på Casa Capricho første natten. Dit reiser vi igjen den 7. februar og blir der til den 10. når vi drar hjem. I Grenada ventet min venninnes søster og hennes kjæreste på oss. Vi var en liten tur ute i Grenada og tok en øl før vi tok kvelden. Dagen etter kom de og hentet oss i en sliten Isuzu Amigo og så kjørte vi ut til San Juan Del Sur hvor vi spiste middag, tok ut penger og handlet før vi satte kursen ut langs Chocolataen til Majagual. Den første biten og den bratteste bakken er belagt med brosten, mens resten ikke alltid er det vi forbinder med vei. I regntiden graver vannet ut dype furer og det er ikke sikkert det blir utbedret før neste regntid. Jeg fikk et par høye hopp i setet når vi smalt over dumper som ikke var så lette å få øye på. Men veien er under utbedring og flere steder holder de på å legge ned rør som vannet kan passere gjennom uten å ødelegge veien neste gang det er regntid. Det er skikkelige gravemaskiner som gjør den jobben, selv om mye jobb ellers gjøres veldig manuelt med hakke og spade.
Den Isuzuen tok forøvrig kvelden et par dager etterpå. Registerreima hoppa over noen hakk og stempel og ventiler hadde et noe ublidt møte. Vi disponerer en Ford Explorer XL 4WD her som er i noenlunde stand... litt dårlige endeledd og et slitent sikkerhetsbelte, og en girkasse som hopper ut iblant, men den går.
Det er motorsykler det går i her. Mange på 125 kubikk blant de lokale for de kan man kjøre uten førerkort. Men også større sykler. Sorry, men har ikke noen bilder av de klare for opplasting ennaa.
Det der med sikkerhet er en litt rar sak her. De som sitter i forsetet skal ha belter. Det er myndighetene nøye på, men om det sitter folk på lasteplanet eller henger utapå bussen er ikke så viktig. Føreren av motorsykkelen skal ha hjelm, men de kan gjerne være en hel familie uten hjelm på den. Man ser stadig vekk far og mor med en baby klemt mellom seg paa syklene.
Vi kan syntes det er tullete men det er et rimelig og greitt fremkomstmiddel,
Dag og natt er omtrent 12 timer hver og skillet går klokka seks morgen og kveld. Det tar omtrent en halv time fra lyst til mørkt.
Det er 13 hus i denne kolonien som ligger 10 minutters spasertur fra selve strendene Majagual og Maderas. I tre av husene bor det kanadiere, men ellers er det flest norske fra pønker-miljøet i Norge. Det er greie folk, ikke veldig annerledes enn andre om noen skulle tenke det :) Opptatt av farver på hus og at alt er ordentlig og ryddig. Sosiale folk som har en del mer kroppsdekor enn gjennomsnittet. Det er vel 8 norske her inkl oss nå, tre kanadiere og noen lokale.
En norsk og to kanadiere er tatovører så kanskje jeg kommer hjem med ny dekor... ;) .
Husene er av grei, enkel standard. Noen enklere og noen bedre enn snittet. Dvs enkelte hus har flislagt bad og elektrisk dusjhode som gir varmt vann. Veldig gode hus etter Nika-standard. Mange hus er bygd på påler, mens de som ikke er det er bygd i mur. Stikkontakter i huset er montert høyt på veggen for her er man forberedt på at det kan bli vått inne i regntida.
Det er kun innlagt kaldt vann. Vannet pumpes opp i sisterner som står på en plattform litt høyere enn huset. Denne tanken er sort så dusjen er behagligst på kvelden hvis man ikke har brukt for mye vann på dagen...
Det er masse dyr her. Hundene går fritt og det er moro å se hvordan flokkinstinktet og knytningen til menneskene gjør at de holder seg her. Nika-hunder er blandingshunder. Canello er den eldste og den som vanligvis er sjef, men pga en infeksjon i føttene har han vært litt indisponert. Rambo er ML sin hund, som hun reddet fra døden for tre år siden. Han er visstnok litt kort i toppen... en senskade fra da han holdt paa aa dø. Men han er en glad tillittsfull hund. I tillegg er det Cristal, en nydelig slank brun Nika-hund. Hun er litt engstelig av seg. Så har vi en som heter Canejo, han er mindre enn de andre, minner litt om en stor buhund, og er ikke helt kompis med Rambo så mellom dem er det en del knurring. Men vi har ikke helt hjerte til å kaste Canejo på dør heller. Han sliter litt med aa vaere underdanig. Det er kun Rambo som sover innendørs om natta, når han vil da. I tillegg er det andre hunder som dukker opp innimellom.
Familien som bor her og som er ansatt for å passe på området og husene når folk ikke er her har mange høner og noen haner. Med hunder og haner rundt holdes skorpioner og slanger litt mer i sjakk. Jeg har ikke sett hverken skorpioner eller slanger ennå, men det er fordi huset her ble sprayet rett før vi kom. De dukker vel opp etterhvert. Brøleapene har jeg kun sett paa avstand, men de høres gaatt.
Innimellom husene er en paddock hvor hestene går når de har dem her nede. Det er ikke gress der i det hele tatt så de blir satt på beite på en Finka rett i nærheten med noen dagers mellomrom. Ellers får de høy og kraftfor.
Klokka kvart over fem hver eneste dag samler hanen sammen sine høner og får dem, via et gjerde, opp høyt i et tre hvor de tilbringer natten.
Familien som bor her har også en rådyrkalv, Pakito og en papegøye Sarah. Hva som har skjedd med moren til Pakito har jeg ikke fått med meg, men han er alldeles nydelig og tillitsfull. Sutter paa fingrene mens den lille halen vipper ivrig.
Vi har vært i jungelen mesteparten av tiden. Det har vært deilig å bare slappe av og aklimatisere seg. Omstillingen har gått greitt. Jeg sover stort sett hele natten og takler temperaturen så langt greitt.
Vi har vaert en gang inne i San Juan del Sur (da jeg fikk lagt ut forrige melding). I dag har vi vaert i Rivas og sa har vi vaert ute og spist med Vincente, en spansklaerer som de har blitt kjent med her. Han fylte 62 naa og vi spanderte bursdagsmiddag paa han paa en flott restaurant oppe i aas-siden av San Juan del Sur.
Rivas var forovrig et hektisk sted sammenlignet med San Juan del Sur. Varmt og masse folk.
Jeg og ML skal sove over her inne i San Juan del Sur i natt. Baade for aa oppleve stedet by night og for aa rusle rundt i morgen og shoppe og kikke litt. Saa jeg sitter naa paa hotellets pc og skriver. Det er ikke mye dekning ute hos oss, men en og annen sms faar jeg sendt. Koster 4 kr meldingen saa det er greitt nok aa sende et livstegn hjem en gang i mellom.
Badestrendene her er flotte. Myk fin og veldig varm sand. Stillehavet strekker seg ut så langt vi kan se og bølgene slår mot stranda. De er store på kvelden og den ene av strendene er velegnet til surfing. Det er sprøtt å ligge i vannet og se at man hever seg høyere enn landet innenfor når bølgene passerer under en og så ser de slår mot land.
Vannet kjennes kaldt ut når man går utti, pga at det er så varmt oppe, men jeg kommer meg greitt uti. Bølgene er til hjelp for en pingle som meg. Men når man først er utti kjenner man at vannet er godt og varmt. Hvor varmt aner jeg ikke, men 24 + må det være. ML tror 26 + :)
Her ute er det ikke mange turister. En del backpackere bare. Litt rart siden stedet er så flott. Men det er nok bare et tidsspørsmål. Det er en Nicaraguaner som har kjøpt opp mye av landet ned mot Majagual. Helt fra der hvor kolonien er faktisk. Mange mange tusen mål som er gjerdet inn med en lav mur. De har heldigvis ikke kunnet beslaglegge stranda så den er fortsatt åpen for alle. Visstnok Toyota-importøren.
Temperaturen er hoy, antar 30+ og det er hoy luftfuktighet ogsaa, saa alt som er kaldt blir det kondens paa og det renner vann.
Jeg har blitt litt brent på skuldrene. På den delen av kroppen som er over vannet når man bader. Til tross for smøring med solkrem har nok refleksene i vannet gjort sola hard for min sarte nordiske hud. Så jeg må holde meg i skyggen noen dager og dekke meg til ute. Det er rødt men er ikke så brent at det gjør vondt så jeg har godt håp om at det skal ende i farve og ikke bare flass....
Maven har ikke hatt trøbbel i det hele tatt. Har tatt Underberger de første dagene men har utover det ikke gjort noe spes. Drikker masse vann. Det er man nødt til.
Vi har spist masse nede paa en liten restaurant nede paa stranda som heter Las Marrias. Den er et lite skur og et tak av straa over fire bord, og de har fantastisk god mat og hyggelig service. Jentene som jobber der er kjempesøte.
Kveldene er fulle av lyder. Sikader (gresshopper), gekkoer, fugler og siden vi bor i en pønkerkoloni så er det musikk og lyder fra folk som sitter og ser på film. En og annen motorsykkel hører man ogsaa.
Vi sovner til den myke kvekkingen fra gekkoene (små firfisler) og våkner til hanen klokka seks. At noen sitter opp lenger enn til kl 22 er unntak. Og de fleste er oppe innen 8,
I sum – vi har det bra :)
Dette er den Casa vi bor i og bilen vi har.
Dette er inne i huset. Jeg har rommet som skimtes bak den blaa renna. (roeret)
Utedusjen :)
Pateoen. Huset som skimtes bak til venstre er vaktmesteren sitt.
Dette er Maderas, stranden ved siden av stranden Majagual.

Stjernehimmelen vi ser hver kveld.
Stranden inne i San Juan del Sur
Gronnsaksbilen som kommer to ganger i uka. Det groenne i den ene rode kassen er mandariner, De er kjempegode,
.
Hundene - fra venstre: Canejo, Cristal, Canelo og Rambo.
Rambo koser seg inne.Hunder er som hunder flest :)
Raadyret Pakito
Meg med kjennemerket for Majagual i bakgrunnen. Haitannen kalles den. Hunden er Rambo som alltid følger med naar vi gaar noe sted.
Hanen som vekker oss hver morgen.
Denne er for dere paa jobben. Eaton driver ikke bare med Hydraulikk. Dette er hovedstromsbryterene inn til huset.
Teksten er litt blandet for jeg har skrevet noe ferdig paa norsk pc og resten paa hotellpc´n... derfor litt surr med bokstavene.