Rambo

Rambo er den hunden min venninne offiselt eier. Han bor hos vaktmesteren når hun ikke er der.

Her får han en dusj. Virket som om han syntes det var litt godt også :)


Han er også alltid med ned på stranda. Her graver han for å komme ned til litt kjøligere sand å ligge på.


Varmt ja



Han kan kunsten å slappe av.


Meg med Cristal og Rambo nede på stranden Majagual.


De kaller han den dummeste og styggeste nika-bikkja som finnes.
Men se her da - stygg er han da ikke :)


Her leker han med Cristal.


Rambo's historie
Min venninne fant ham som valp da hun var i Nikaragua for tre år siden. Da var han stygt skadet etter at noen hadde mistet en tung planke tvers over ryggen hans. Han har en kul på nesa fra samme ulykke. Han var helt grå pga alle loppene og hadde egentlig lagt seg ned i grøfta for å dø. Ingen mennesker hadde tenkt å gjøre noe med det... for det å bruke penger på hund tar de seg rett og slett ikke råd til.

Min dyrekjære venninne tok ham med til veterinæren som opererte ham. Rambo måtte gå med et åpent sår inn til ryggraden for at væsken som samlet seg rundt skaden skulle få slippe ut. Da han begynte å bevege seg igjen var det ikke akkurat lett å holde det såret rent pga støv og fluer.
Han var så dårlig at han kunne ikke få loppe-kur (sprøyte) så min venninne satt og plukket loppe for loppe av ham. De lokale syntes hun var gal som brukte så mye tid på en hund. Hun matet ham og koste med ham, og sakte men sikkert kom Rambo seg og er helt frisk nå.
Han er litt vinglete i bakparten noen ganger og klarer ikke hoppe opp som andre hunder gjør, men klarer seg fint i hverdagen. Han får alle vaksiner som er og er vel en av de best vaksinerte nika-hundene som finnes :)
De påstår at han nok ble litt hjerneskadet av den tøffe starten, men jeg syntes ikke han virket noe dummere enn andre.
Rambo er ikke veldig glad i ukjente menn som bare kommer gående inn på området uten videre, og da særlig menn som går inn i huset til hans eierinne. Det ble påstått at han bet noen, men jeg så selv at det han gjorde var å gå bort og nappe i buksa eller i benet for å si fra "pass deg, her bor jeg". Hadde han villet bite så hadde det syntes. Men han ble satt i bånd når vi visste det kom håndtverkere eller andre til huset.
Rambo passer veldig på maten sin, og den som gir han mat, og det er vel ganske så naturlig :)

Så lurer du vel på - kan han virkelig kjenne igjen min venninne fra år til år?
Sånn med en gang så kikket han bare på henne som om hun var hvilken som helst fremmed. Så hørte han stemmen, fikk snuse og venninnen min lagde koselydene hun lagde når hun stelte ham tilbake til livet. Ingen tvil mener nå jeg, han kjente henne igjen da :)
Og meg aksepterte han raskt for han skjønte at jeg hørte til i huset og så ga jeg ham godbit og mat :) Veien til hundens hjerte er mat og kos.